1Reglene for føring av kjørebok har blitt for komplisert

Jeg har drevet firma i ca 15 år, og etablerte ved starten en 1 siders kjørebok som tilfredsstilte datidens krav. Etter arbeidsgiverkontroll i fjor ble det fullstendig slakt av kjøreboken, da den ikke tilfredsstilte gjeldende krav. Resultatet er at jeg har gått over fra en ensides kjørebok til en kjørebok over 9 sider, flere titalls underbilag pr måned, samt at jeg ikke kan gjøre opp kjøreboken før det har gått to måneder, da hovedarbeidssted ikke kan fastslås før etter at hovedarbeidssted for to måneders perioden er angitt. Jeg driver en blanding av konsulent og grunder virksomhet, og arbeidsdagen er veldig lite forutsigbar med en blanding av eksterne og interne oppdrag, og kravene for føring av kjørebok har gått fra å være en praktisk fungerende løsning til å bli en klamp om foten. Jeg bytter også mellom reising kollektivt, bruk av 2 ulike bilder samt mc, så elektroniske løsninger fungerer heller ikke. Uansett vil ikke elektroniske løsninger vær tilstrekkelig da jeg må føre hver eneste time mot hvilke lokasjon arbeidet ble utført på for å avgjøre hovedarbeidssted. Regelen om hovedarbeidssted fungerer kanskje greit for de som jobber hele dager på samme sted, men for de av oss som jobber store deler av døgnet for å drive nyskapning må alle timer jobb som utføres føres i kjørebok, med nøye føring av hvilken lokasjon arbeidet ble utført på.

Kjøreboken har nå blitt den desidert største arbeidsoppgaven, og det klart største irritasjonsmomentet mhp offentlig galskap. Når jeg ser på dagens regler er det helt klart at kontrollbehovet har tatt helt overhånd. Den eneste måten å slippe unna denne galskapen på i dag, er å gi opp, og betale alle reisekostnader privat. Dersom det ikke blir noen endringe på regelverket, er det nok dette som skjer med meg også. Blodtrykket og arbeidstiden er for dyrebar til å sløses bort på noe så meningsløst som dette.

En mulighet kunne jo være å ikke føre alle detaljer, og kun føre opp de viktigste utgiftene. Det var forsåvidt dette jeg forsøkte inntil arbeidsgiverkontrollen. Da jobbet jeg etter prinsippet om at jeg var fornøyd med å få 80 prosent av utgiftene dekket med 20 prosent av innsatsen. Men så enkelt var det ikke, dette medførte at kjøreboken ikke var god nok fordi den var sjablongmessig ført!!

Min anbefaling er at det nedsettes en gruppe som har en balanse mellom representanter for kontrollmyndigheten, representanter for brukerne, og hvor representanter for små dynamiske bedrifter er godt representert. Små bedrifter, spesielt små bedrifter blir alltid mistenkeliggjort fra myndighetene, og det er viktig at behovene fra disse blir ivaretatt.

Ved arbeidsgiverkontrollen ble jeg anbefalt å bruke regnskapskontor. Jeg mener det er en falitterklæring dersom en person med utdannelse innen industriell økonomi, med spesialisering innenfor bedriftsøkonomi og optimalisering ikke skal kunne føre regnskap selv, med årlig ekstern revisjon for å kunne føre kjørebok på en måte som tilfredsstiller kontrollmyndighetene. Regelverket har blitt alt for komplisert, og det er etter min mening noe galt fatt dersom man skal måtte bruke mye tid hvert år, evt bruke regnskapsfører, for å kunne føre kjørebok på en korrekt måte.

Mitt råd:

1) Sett ned en gruppe som har som mål å gjøre krav til kjørebok så enkelt som mulig, hvor kun de viktigste kontrollbehovene blir tatt inn i regelverket. Millimeterrettferdighet på dette området krever alt for mye innsats og frustrasjon. Sørg for at ulike brukere av kjørebok er med i gruppen

2) Lag en nettbasert løsning/mobil kjørebok som tilbys gratis, på samme måte som Reiseregningen (http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno.html?id=538638). Denne løsningen må til enhver tid inneholde alle gjeldende regler for kjørebok. Husk å ta med registrering av all informasjon som må til for å anslå hovedarbeidssted, noe som innbefatter registrering av all arbeidsstid og lokalisasjon for utførelse av arbeidet (noe som er omfattende for de med sammesatte arbeidsdager)

3) La den som lager reglene ta ansvaret for å lage it løsningen for sluttbrukere, og still som krav at løsningen er oppdatert før nye regler trer i kraft. Da må den som utarbeider forskrifter ta noe av smerten ved hyppige endringer

4) Sørg for at it løsningen eksplisitt angir hvilke koder de ulike postene gir slik at resultatet kan gå rett inn i lønssystemet.

Summen av dette blir at:
- Kontrollmyndigheten må selv lage en dataløsning som tilfredsstiller ALLE kravene i lover og forskrifter, som skal kunne brukes av alle type brukere (ikke kun de enkle)
- Det blir enkelt å fylle ut for ALLE brukergrupper ved at det til enhver tid finnes en dataløsning som inneholder alle krav
- Ved bruk av dataløsnignen kommer korrekte koder ut som kan gå rett inn i ulike lønssystemer

Kommenter innspillet

Sender varsling. Vennligst vent... Sender varsling. Vennligst vent...

Din e-postadresse vil aldri publiseres/deles. Påkrevde felter er markert *

*
*

1 kommentar

  1. De fleste bransjer har behov for transport. Reglene for bilbruk dekker mer enn 20 sider i Lignings ABC. 2-3 sider burde vært nok. Det burde være mulig å utarbeide standardiserte fradragssatser for forskejllige bransjer for eksempel som en prosent av omsetningen? Disse fradragssatsene kunne benyttes dersom man ikke kunne fremskaffe bilagene. Behovet for forenkling er stort Mange små næringsdrivende takler ikke dette med bilagsbehandling.
    Denne historien om lastebilsjåføren som drev transpotvirksomhetpå kontinentet er ikke unik.. Han pleide å legge alle bilag til regnskapsfører i overallens brystlommer. I ett uhell glemte han å ta ut bilagene fra lommene før overallen havnet i vaskemaskinen. Regnskapsførers jobb ble etterpå å forsøke å rekonstruere restene av papirene.

    Varsle